top of page

Sure oppstøt og halsbrann 

                        

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

​

 

 

 

Hvorfor opplever så mange dette? Hva bør du spise, hva bør du unngå og hva kan hjelpe?

​

Mer enn en tredjedel av befolkningen lider av en eller annen form for tilbakevendende, ubehagelig og/eller smertefull fordøyelsesplage, lidelse eller sykdom. Disse inkluderer oppblåsthet/tarmgass, løs mage, hard mage, hemoroider, IBS, Crohns/Ulcerøs colitt, glutenintoleranse eller cøliaki samt magesyre-reflux eller halsbrann/sure oppstøt. Flere andre kroniske lidelser, inkludert noen som hovedsakelig skyldes et svekket immunforsvar, er også knyttet til dårlig og ubalansert mage og tarmhelse. Visste du at hele 80 % av vårt immunforsvar er knyttet til tarmhelse?

​

I fordøyelsestrakten som starter i munnen og slutter i endetarmen er det avgjørende at alle stasjoner fungere optimalt for en normal og god fordøyelse, og det kreves at vi benytter rett drivstoff. Magesekken er første stasjon etter munnen og forholdene der er avgjørende for det som skal skje videre i tarmen, og her spiller magesyren hovedrollen.

​

Typiske symptomer på magesyre-refluks, halsbrann eller GERD (gastroøsofageal reflukssykdom):

​

  • Brystsmerter, brennende følelse i brystet

  • Halsbrann, ofte om natten

  • Problemer med enkelte matvarer og drikke.

  • Heshet, betennelse i spiserøret

  • Irritasjonshoste

  • Kvalme, raping

  • Stinn mage, oppblåsthet

  • Dårlig ånde

​

Hvis du kjenner du deg igjen i symptomene over kan et endret kosthold og livsstil kan være løsningen. Disse endringene inkluderer å revurdere din sovestilling og håndtering av stress. Enkelte naturlige tilskudd kan hjelpe, trening, redusert inntak av koffein og alkohol samt vektreduksjon for enkelte. Vi vet at overspising overbelaster fordøyelseskapasiteten og kan gi halsbrann. Mange kvinner opplever også halsbrann i siste trimester av svangerskapet.

​

Hva er magesyre-refluks?

​

Magesyre-refluks er sure oppstøt forårsaket av sur fordøyelsessaft som kryper opp fra magen og inn i spiserøret. En vanlig misforståelse er at sur mat trigger produksjon av magesyre og sure oppstøt. Faktisk synes det motsatte å være tilfelle. Lav magesyre (ikke sur nok) og ufulstendig fordøyelse er den vanligste og kanskje mest undervurderte årsaken til magesyre-refluks. Mange mennesker med denne lidelsen bruker syrenøytraliserende medisin, PPH (protonpumpehemmere) for å fjerne dette ubehaget istedenfor å addressere selve årsaken. PPH hjelper mot symptomene men er, særlig hvis brukt lenge en svært dårlig løsning for fordøyelsen som krever et surt klima (pH 1-2,5) i magesekken.

 

Magesyren har en rekke oppgaver som inkluderer å tilintetgjøre sykdomsfremkallende bakterier som vi kan få i oss via maten. Magesyren fungerer på den måten som kroppens førstelinjeforsvar mot uvelkomne intrengere. En annen viktig oppgave er å aktivere pepsin, et enzym som sørger for den første nedbrytingen av proteiner i maten. Vi trenger også magesyre for at tarmen skal ta opp viktige vitaminer og mineraler, bla B12. Ved lav magesyre skjer ikke denne prosessen på en optimal måte og etterlater deg med en stinn og uvel følelse i mellomgulvet samt i mange tilfeller halsbrann. En ufullstendig fordøyelse i magesekken vil nesten alltid påvirke resten av fordøyelsen uheldig, og kan bla føre til ubalanse i tarmbakteriene (dysbiose), matoverfølsomhet og økt tarmpermeabilitet (lekk tarm).

​

En livsstilsendring vil kanskje ikke fjerne problemene over natten, men du vil raskt kunne oppleve betydelig lettelse med en endret livsstil som inkluderer rett kosthold, eventuelt fordøyelsesstøttende tilskudd, vekttap (ved behov), stressmestring, yoga, trening mm.

​

Den underliggende årsaken til magesyre-refluks er en dysfunksjon av spiserørets lukkemuskel (LES). LES åpner seg under optimale forhold ved svelgrefleksen og er ellers lukket og hindrer magesyre å sive opp i spiserøret. Magesekken har en beskyttende slimhinne som gjør at magesekken tåler det sure klimaet, men det har ikke spiserøret. Ved stadig eksponering av magesyre i spiserøret vil det kunne utvikle seg komplikasjoner som arrdannelse og betennelse (øsofagitt) med mindre problemet behandles.

​

Det er mange årsaker til fordøyelsesplager og sykdommer, og det inkluderer både arv, miljø og livsstil. De vanligste årsakene til magesyre-refluks er:

​

  • Lav magesyre. Vi er avhengig av sur nok magesyre for en velfungerende fordøyelse.

  • Å spise for fort, tygge for lite uten å gi kroppen sjans til å henge med og fordøye maten skikkelig. Faktisk, i vår stressende hverdag antas dette å være en av de vanligste årsakene til sporadisk magesyre-refluks / halsbrann.

  • Overspising, som overbelaster fordøyelsessystemet og fører til press og stinnhet i magen. Kan føre til ufrivillig oppkast av både mat og magesyre.

  • Spiser bare 1-2 store måltider per dag, i stedet for flere og mindre måltider.

  • Fedme og overvekt

  • Høy alder, som påvirker redusert syreproduksjon.

  • Hiatus hernia (Spiserørsbrokk) Øverste delen av magesekken glir opp gjennom åpningen i mellomgulvet og inn i brysthulen.

  • Svangerskap, særlig siste trimester.

  • Hyppig inntak av mat som irriterer fordøyelsessystemet; Bearbeidede matvarer, sukkerholdig snacks/drikke, raffinerte oljer, stekt mat og bearbeidet kjøtt.

  • Visse reseptbelagte medisiner; Hyppig bruk av antibiotika, medisiner mot høyt blodtrykk, astma, leddgikt, hjerteproblemer og osteoporose.

  • Kronisk stress

  • Dårlig ernæringsstatus

  • Røyking, alkohol og store mengder kaffe

​

Magesyre-refluks blir hyppig behandlet med reseptbelagte syrenøytraliserende medisin (PPH) som nevnt over, og det finnes også en rekke reseptfrie alternativer å få kjøpt. Disse medisinene brukes av svært mange daglig, og mange har brukt syrenøytraliserende medisin i mange år. Problemet med disse medikamentene er at de adresserer kun symptomene ikke den underliggende årsaken som listet opp over. Syrenøytraliserende medisin settes faktisk i sammenheng med dårlig fordøyelse, irritabel tarmsyndrom (IBS), lekk tarm, matoverfølsomhet og dårlig næringsopptak i tarmen. Langsiktig bruk gir økt risiko for C-diffisile infeksjoner, alvorlig diaré, inflammasjon og blødende sår i tarmen.

​

Hva skal du spise?

​

Nesten all forskning gjort på magesyre-refluks viser til dårlige kostholdsvaner bestående av mye bearbeidet mat og overspising, men det er ikke hele sannheten. Mage og tarmhelse er forskjellig hos oss alle, og vi reagerer alle ulikt på maten vi spiser. Det vi vet er at matoverfølsomhet kan utløse magesyre-refluks hos mange mennesker. Får du kartlagt disse triggerne er det et godt sted å starte for å få bukt med problemene. Slike tester tilbyr min klinikk

​

Velg ren og gjerne økologisk mat, og lag maten selv da vet du hva du får i deg. Rikelig med fiber (prebiotika) som mater tarmfloraen. Probiotisk (gode bakterier) mat eller tilskudd for å vedlikeholde det yrende livet i tarmen. Reduser inntak av korn, spis rikelig med plantemat, rene proteiner (fisk, fjærkre, kjøtt), rene fettsyrer (olivenolje, avokado, nøtter, kokosolje). Vi vet at ren og naturlig mat reduserer risiko for betennelse, overvekt og kroniske sykdommer.

​

Matvarer som kan bidra til å redusere magesyre-refluks:

​

  • Kefir og yoghurt tilfører gode bakterier (probiotika) for tarmen, og støtter fordøyelsen.

  • Kraft kokt på økologiske kraftbein. Rik på helende gelatin, kollagen, glutamin, prolin og glycin mm.

  • Fermenterte grønnsaker, f. eks kimchi og surkål eller kombucha (fermentert te) som tilfører gode bakterier (probiotika).

  • Eplesidereddik bidrar med å balansere magesyre og redusere symptomene på syre refluks. Bland en spiseskje med rå eplesidereddik med en kopp vann og drikk fem minutter før du spiser. Sitronvann er også fint.

  • Te av ingefærrot, demper kvalme og refluks

  • Bitterstoffer fra urter og grønnsaker eller bitre urtetinkturer fra helsekost stimulerer til sekresjon av fordøyelsessafter, bla magesyre.

  • Grønne bladgrønnsaker, artisjokker, asparges, agurk, gresskar, squash

  • Vill eller økologisk fisk

  • Nøtter og honning

​

Mat som kan trigge magesyre-refluks:

​

  • Fast Food

  • Ost

  • Sjokolade, mint

  • Sterk mat

  • Alkohol

  • Kaffe og te

  • Brødmat, pasta

​

I tillegg finnes det en rekke naturlige tilskudd som kan hjelpe, men kosthold og livsstil er det viktigste, og noe vi selv kan gjøre noe med.

​

Med god veiledning og hjelp av kyndig og erfaren behandler/ernæringsfysiolog kan du få bukt med både sure oppstøt og andre funksjonelle mage og tarmplager.

 

Velkommen til min klinikk, jeg hjelper deg!

​

Ernæringsfysiolog for Kost-Terapi

Anna Ingwardo

anna@annaingwardo.no

www.annaingwardo.no

95225959

Følg oss gjerne på Instagram, @kostterapianna

bottom of page