Stress – vår tids folkefiende
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
Finn din balanse
Stress dukker stadig opp i livene våre på den ene eller den andre måten, ingen av oss er immune. Vi opplever stress i en eller annen form alle sammen, men det er først når stresset blir en viktig del av vårt daglige liv at det blir helsefarlig.
Stress starter ofte i hodet med en bekymring eller frykt for noe. Disse følelsene av angst og kanskje til og med panikk kan oppleves som svært vanskelig og ubehagelig, men de er heldigvis som regel ikke konstante. Når du opplever stress på denne måten, setter kroppen i gang produksjon av en rekke stresshormoner. De viktigste er kortisol, adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene utløser starten på en stressrespons i kroppen, og som en snøball i nedoverbakke øker den i størrelse og fart, og du kjenner etter hvert den velkjente lammende følelsen av uro, frykt og angst i kroppen.
Adrenalin og noradrenalin øker pulsen (hjertefrekvensen). Hjertet banker fortere, og blodtrykket øker. Målet er å få økt blodforsyningen til hjerte og muskler (for å kunne kjempe eller flykte), mens blodforsyningen til bla hud og tarmer settes ned. Kortisol sørger for at leveren frigjør blodsukker fra lagrene (glykogen) og fettsyrer fra fettcellene (du trenger altså ikke spise noe for å få økt blodsukker under stress). Målet er igjen å forsyne musklene, kroppen og hjernen med mer drivstoff for å lettere kunne flykte eller kjempe. Insulin øker i takt med blodsukkeret, og stadig økt insulin fører til økt fettlagring, vekt og økt betennelse (inflammasjon) i kroppen.
I mellomtiden kommuniserer hjernen med tarmene dine ved å signalisere at du er stresset. Tarmen reagerer med å stoppe opp med det den normalt driver med (fordøyelse) slik at kroppen er klar til å bekjempe stresset/faren (om det virkelig er en reell fare eller ikke).
Denne stressresponsen kan være nyttig hvis du trenger å flykte fra et rovdyr (lite sannsynlig i dag), eller kanskje du trenger fullt fokus til en avgjørende eksamen. Men når du føler deg stresset hele eller mesteparten av tiden er det ikke gunstig lenger.
Som sagt, mens en og annen stressrespons er normal og til og med sunn, er pågående og konstant stress ikke sunt. Det er tvert imot oppskriften på kronisk sykdom, overvekt og akutte infeksjoner.
Hva skjer når du er kronisk stresset?
Ved kronisk stress blir stresshormoner frigitt i kroppen kontinuerlig. Kroppens stressrespons kommer i ubalanse og skrus ikke av. Som et resultat lider immunsystemet. Stress utløser en mild men konstant form for betennelse i kroppen (lavgradig systemisk inflammasjon). Blodtrykket er litt høyt, du blir oftere syk, huden er tørr og sår gror dårligere. Vekten er plutselig økt (spesielt rundt midjen) og du opplever fordøyelsesbesvær. Dårlig søvn og følelse av utbrenthet er også vanlig.
Stress påvirker rett og slett hele kroppen.
De vanligste helsemessige forhold som er forårsaket av eller forverret av stress er følgende:
-
Hjerte og karsykdommer
-
Høyt blodtrykk
-
Hyppige forkjølelser
-
Dårlig hukommelse og konsentrasjon
-
Dårlig søvn
-
Økt appetitt, overvekt
-
Fordøyelsesproblemer
-
Infertilitet og uregelmessige sykluser
Symptomer på stress
Kognitive symptomer på stress er hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, svekket beslutningskraft, fokus på det negative, engstelige og flakkende tanker, og konstant bekymring.
Emosjonelle symptomer inkluderer humørsvingninger og følelsesmessig ustabilitet, trang til å gråte, irritabilitet og kort lunte, oppstemthet og manglende evne til å slappe av, følelse av å være overveldet, følelse av ensomhet og isolasjon, samt depresjon og en generell følelse av ulykkelighet.
Atferdsmessige symptomer inkluderer blant annet at man isolerer seg fra andre, at man spiser mer eller mindre enn vanlig, at man sover mer eller mindre enn vanlig, utsettelse av oppgaver og fraskrivelse av ansvar, impulsiv atferd, hyppigere bruk av alkohol eller andre stoffer for å slappe av.
Kronisk stress – dårlig magefølelse
Kronisk stress (negative følelser som sinne, angst og tristhet) kan utløse symptomer og ubalanser i tarmen. Psykisk stress kombinert med fysiske faktorer kan forårsake smerter og ubalanser i tarmsystemet. Stress kan også gjøre eksisterende plager enda verre.
Stressresponsen kan altså føre til en rekke problemer i tarmen som inkluderer:
-
Redusert næringsopptak.
-
Redusert oksygen og blodtilførsel som fører til redusert metabolisme.
-
Redusert enzymaktivitet som fører til dårligere nedbrytning av maten.
-
Dysbiose (ubalanse i bakterieflora) som fører til dårligere næringsopptak, økt tarmgass og luftsmerter.
-
Økt betennelse, og videre økt tarmpermeabilitet (lekk tarm) og en negativ immunrespons i kroppen.
Tarmen og hjernen din er i konstant kommunikasjon
Årsaken til at mentalt stress påvirker tarmen negativt er fordi tarmen og hjernen din er i regelmessig kommunikasjon. I tillegg til hjernen i hodet, befinner det såkalte «enteriske» nervesystemet seg i tarmen. Det enteriske nervesystemet fungerer både uavhengig av og i samarbeid med hjernen i hodet. Denne kommunikasjonen mellom dine «to hjerner» går begge veier, og er forbindelsen mellom hvordan matvarer påvirker humøret eller hvorfor angst kan gjøre deg dårlig i magen, for eksempel.
Tarmbakteriene kommuniserer også med hjernen.
Ved stress eller betennelsesaktivitet i tarmen kan sykdomsfremkallende tarmbakterier lekke gjennom tarmveggen og inn i blodbanen og skape en immunreaksjon. Bakteriene kan også kommunisere direkte med celler i visse områder av hjernen, inkludert de som ligger nær områder som er involvert i stress og humør.
Hjernen og hjertet lider når du er stresset.
Langvarig stress kan skade hjernecellenes funksjon som gjør at du reduserer evnen til å huske ting. Studier har vist at hjernecellene til stressede rotter er dramatisk mindre, særlig i området i hjernen deres som heter hippocampus, som regulerer læring og hukommelse. Stress forstyrrer hormonsystemet, nervesystemet og immunsystemet, og ser ut til å utløse en slitasjeprosess (degenererende prosess) i hjernen som bl.a. kan føre til Alzheimers sykdom.
Stressbetinget vektøkning er også helt reell, og fører vanligvis til økt magefett som er det farligste fettet. Økt magefett øker igjen risiko for både hjerte- og karsykdommer mm.
Hvordan overvinne stress?
En eller annen form for stressmestring er avgjørende. Først og fremst vil det bety og fjerne seg fra den stressende situasjonen hvis mulig. Beskytte seg selv mot ytterligere stress ved f. eks å slå av opprørende nyheter (som kan føre til projeksjon eller empatisk stress). Søk hjelp og støtte fra en betrodd venn, et familiemedlem eller en samtaleterapeut.
​
Til syvende og sist handler det om personlige valg og hva som kan fungere for akkurat deg. Hvis en runde med kickboksing hjelper deg å få ut frustrasjon, så gjør det. Hvis meditasjon er nøkkelen, er det helt greit også. Å gråte kan også gjøre at du føler deg mer rolig og avslappet.
En svært viktig strategi er å sikre at du får nok søvn. Søvnmangel svekker kroppens evne til å håndtere stress dramatisk. God søvn, regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold, er det mest grunnleggende kroppen din trenger for å håndtere stress.
Trenger du hjelp med å bedre tarmhelsen, få bukt med betennelser og smerter? Kanskje trenger du hjelp til finne din nøkkel til en bedre livsstil.
​
Ernæringsfysiolog for Kost-Terapi
Anna Ingwardo
95225959
Følg meg gjerne på Instagram, @kostterapianna
